Det kan være mange grunner til at man vurderer å ta opp et forbrukslån, men det er veldig viktig å tenke seg godt om før en avtale inngås. I dagens marked er det mange lånegivere, og det kan fort bli uoversiktlig. Bruk rådgivere fra lokale banker, som for eksempel lillesandssparebank, og sammenlign de ulike tilbudene.
Et annet alternativ kan være de mange sammenligningstjenestene, som gir potensielle lånetakere muligheten til å vurdere forskjellige type lån opp mot hverandre. Her kan også lånegivere gis mulighet til å komme med sine uforpliktende tilbud direkte til kundene på forespørsel. Dette gir en oversiktlig plattform hvor vilkår som rente, avdrag og gebyrer kan sammenlignes.
Nedbetalingstid på inntil fem år
Med de siste reguleringene, som er innført med tanke på å redusere den totale gjelden i norsk privatøkonomi, så har maksimal nedbetalingstid blitt satt til fem år. Dette gjør det mer oversiktlig og dermed enklere å foreta et valg. Den nedbetalingstiden som til slutt velges påvirker imidlertid både månedlige avdrag og den totale kostnaden på lånet.
Et lån på 400 000 kroner med 15 % rente koster 9 000 i måneden og 560 000 kroner totalt. Om det samme lånet betales ned på to år, stiger den månedlige kostnaden til 19 000 kroner mens totalkostnaden for lånet blir 460 000. Det er altså store forskjeller etter nedbetalingstiden som velges, og det bør påvirke valget.
Alternativene blir færre
Det er aldri den beste løsningen å ta opp et forbrukslån, men noen ganger kan det føles som den eneste muligheten. På dette stadiet kan det være lett å gå fort fram og ende opp med en løsning som ikke er ideell når lånet skal betales tilbake. Avdragene kan begynne å legge ekstra press på en allerede presset økonomi.
Når nedbetalingstid velges, så er det fristende å gå for det som virker som den rimeligste løsningen – over fem år. Regnestykket sier dog at dette faktisk blir det absolutt dyreste alternativet, men marginene blir større hver måned. Dette er kanskje den viktigste grunnen til at lånetaker ved anledning bør foreta ekstra innbetalinger underveis i låneperioden.
Marginer og totalkostnad
Følelsen av å ha penger på bok gjør godt, men med lånte penger så er det veldig viktig å huske at dette bare er midlertidig. De månedlige inntektene må kunne dekke de økte kostnadene et lån vil medføre. Marginene som var der før låneavtalen ble inngått avgjør i stor grad hvilken nedbetalingstid som bør velges
Forskjellene på hvor høy rente de forskjellige lånegiverne tilbyr er stor. Jo større lånet er desto større blir forskjellene. Dette gjelder også for lengden og totalkostnaden på lånet. Forarbeidet som gjøres, både med tanke på nedbetalingstid og hvilken lånegiver som velges, kan fort bli et av de viktigste valgene som gjøres i løpet av et liv.
Kort er billig og langt er dyrt, men…
Til syvende og sist er det den økonomiske situasjonen til lånetaker som avgjør hvilken nedbetalingstid som bør velges. Et langt lån blir et dyrere lån, men et kort lån får veldig mye høyere avdrag. Er det en mulighet til å betale ned lånet på kortest mulig tid, så er det alltid det beste alternativet.
Om de månedlige marginene ikke gir rom for høye utbetalinger, så bør kortest mulig nedbetalingstid uansett velges. Om utgifter kuttes og disiplinen er på plass, så er det mye å spare på å bli ferdig med lånet så fort som overhodet mulig. Refinansiering etter en tid kan også være med på å redusere utgifter på kort sikt.
Oppsummering
- Vurder alternativer, renter og gebyrer
- Rådgivere og sammenligningstjenester
- Lave månedlige utgifter eller rimeligere lån
- Ekstra innbetalinger, disiplin og marginer
Listen over fordeler og ulemper kan være et godt grunnlag for vurderingen om en skal inngå en slik forpliktelse som et forbrukslån er. Det er en avgjørelse som får stor innvirkning på privatøkonomien de neste årene. Et forbrukslån kan være en velsignelse i en vanskelig situasjon, men kan også gjøre en vanskelig situasjon verre.